facebook_pixel
Saboterer du fettforbrenningen din?

Saboterer du fettforbrenningen din?

Media oversvømmes av tips og råd om fettforbrenning. Noe er bra, noe er dårlig, og noe er helt på jordet.. Får du ikke resultatene du hadde håpet på, selv om du følger oppskriften? Vel, da er du en av mange som bruker feil oppskrift, eller feil ingredienser i oppskriften din. Matmetaforen var tiltenkt. Kostholdet er nemlig en av de viktigste faktorene for en effektiv fettforbrenning. La oss se nærmere på noen av de vanligste feilene folk gjør:

Du spiser ikke nok

Dette er kanskje en av de vanligste feilene, spesielt blant kvinner.

Går du for lenge på en lavkaloridiett (under 1200kcal for damer, 1600 for menn), setter kroppen på alt av nødbremser. Kroppen er smart. Den tror det er hungersnød og tviholder på fettet. Mange har gått på lavkaloridietter over flere måneder og år, og er fortsatt overvektige. Hva skjer? Jo kroppen ser på dette som sitt nye normale energi-inntak og justerer alt av prosesser, også fettforbrenningen utfra det. Ja man går kanskje ned noen kilo i starten, men kroppen din vil ikke være rippa med lav fett%. Den vil være komfortabel og overleve. Så går man for drastisk til verk med kalorirestriksjon over tid,  må man man betale for det.

La oss se nærmere på dette

Løsningen på dette er å øke kaloriene sakte men sikkert opp slik at forbrenningen kommer opp på et normalt nivå igjen. Ja, man kan legge på seg litt i en startfase, men det er dessverre den beste måten å øke forbrenningen på. Når man har kommet seg opp på et fornuftig kalorinivå, kan vi begynne å snakke om å gå ned i fett% på den riktige måten. Denne prosessen tar tid, sånn er det bare.

Det er faktisk mye enklere å gå ned i fett% for en litt overvektig person som ligger i kalorioverskudd, enn en normalvektig person som spiser en lavkaloridiett. Førstnevnte har et mye større ”fettforbrenningspotensiale”. Man må faktisk spise seg opp til et kaloriinntak og forbrenning som i sin tur gjør det mulig å gå ned i fett%.

Sammenligne det med en vedovn. Jo mer ved (mat) du putter inn, og jo bedre trekk(aktivitet), jo mer varme (forbrenning).

Du overdriver kardiotreningen

 Dette er en gjenganger, spesielt hos damer. Mange fokuserer altfor mye på å forbrenne alt det ”ulovlige” de har spist, i stedet for å fokusere på hva de faktisk spiser.. Du kan ikke trene bort et dårlig kosthold, punktum.

Digresjon: Spiser du en Snickers på 500kcal må du jogge i en time for å forbrenne tilsvarende mengde kalorier. 

Du kan trene så mye kardio du bare vil, men om du har et dårlig kosthold i bunn kommer du ingen vei. Jeg sier ikke at du ikke skal gjøre kardio. En rask, frisk spasertur kan være godt både for hode og kropp, men ikke bruk det som et middel for å komme i balanse med kalorier og samvittighet. Overdreven kardio vil virke mot sin hensikt over tid. Samtidig har du da allerede spilt et viktig kort i kampen mot fettet. Dette gjelder også energiinntaket.

Eksempel:

Dame 40 år, lett overvektig med tunge nyttårsforsetter starter det nye året med en time kardio og 1200kcal om dagen. Hva gjør hun når kroppen ikke vil spille på lag mer, og fettreduksjonen stopper opp? (Noe som vil skje ganske fort i eksemplet over..) 2 timer kardio om dagen? Du skjønner hvor jeg vil.

En langt bedre løsning hadde vært å starte med for eksempel 1800kcal om dagen, 2 timer kardio pr uke, og 2-3 økter med styrketrening. Kroppen vil tilpasse seg dette også, men da har du langt flere kort å spille når ting stopper opp. 3 timer kardio pr uke, og 1700kcal + 2-3 økter med styrke kan være neste steg.

Du stoler på kosttilskudd

 ”Fatburners”. Hvem har vel ikke sett reklame eller prøvd dette? Kosttilskudd kan fungere, men det utgjør de siste 5 prosentene av ligningen, i beste fall 10. Så om du ikke har et balansert kosthold, med et kaloriinntak, og makros (protein, karbohydrater, fett) tilpasset deg og dine mål, ja da trenger du ikke bruke pengene dine på tilskudd.. Jeg pleier å sammenligne prosessen med å gå ned i vekt og fettprosent med å bake en kake. Styrketrening og et tilpasset kosthold er selve kaken, grunnmuren. Kardio er glasuren, og kosttilskuddene er kakestrøet du har oppå glasuren, altså den siste finpussen.

Så kosttilskudd er nettopp det, tilskudd. De kan brukes som et supplement til et bra kosthold og rett trening. De skal ikke være selve kaken, ikke glasuren en gang. Kosttilskudd er kakestrøet.

Du unngår konsekvent kunstig søtning

Dette er som å stikke hånden inn i et vepsebol, men jeg gjør det likevel. Når det gjelder produkter uten kalorier, som sukkerfri tyggis, kalorifri drikke osv, kan det være redningen når du ligger i et kaloriunderskudd, og søtsuget setter inn. Kalorifri/sukkerfri/fettfri mat har har tidligere skapt store overskrifter, og fått et ufortjent dårlig rykte i media, ofte basert på dårlige studier og sensasjonsjag fra journalister. Om en drikke ikke inneholder kalorier, så kan ikke kroppen på en magisk måte skape energi fra løse luften og forvandle det til fett. Så kalorifri er kalorifri.

Det er ikke sånn at man legger på seg av lett-brus fordi «kroppen tror det er sukker». 0 kalorier er 0% energi, og det er kun energi som lagres som fett. Det er faktisk umulig at lettbrus i seg selv lagres som fett.

Men, når det er sagt så kan søte drikker for noen trigge sultfølelse, som kan føre til overspising og et høyere kaloriinntak, som igjen kan føre til økt fettlagring. Du har de som bestiller dobbel big Mac med ekstra majones og pommes frites, – og lettbrus.. Det blir litt feil.

Du har de som påstår at det er MYE bedre å drikke en halvliter vanlig cola, enn cola Zero…

Javel. Så du sier at det er bedre å innta 21 sukkerbiter, nærmere bestemt 50 gram rent sukker som tilsvarer 200 kcal, som i tillegg fører til at kroppens insulinpumpe går på høygir for å holde blodsukkeret på et normalt nivå, enn å drikke noe uten sukker og kalorier som ikke utløser utskillelse av insulin og potensiell lagring av fett?

52.000 kcal i løpet av 1 år

 La oss si du drikker 5 halvlitere med cola per uke (ja, mange gjør faktisk det). Dette blir 1000 kcal i uka eller 52.000 kcal i året. Regner du om dette til potensiell lagring av kroppsfett, er det snakk om 7,43 kg. For å forbrenne disse kaloriene og holde fettmassen stabil må du jogge cirka 173 timer på tredemølla. Så hvorfor ikke bytte til cola zero? Det ville jeg ha gjort.

Et argument som stadig trekkes frem er at kunstige søtningsstoffer gjør at vi skiller ut mengder med insulin, på lik linje som om vi drakk sukkervann.

Vel, går du i bakken av lavt blodsukker etter å ha drukket en halvliter Cola Zero? Ikke jeg heller. Hadde vi skilt ut mengder med insulin og det ikke var noe sukker i blodet som kunne skyves inn i cellene hadde blodsukkeret falt såpass at vi hadde blitt svimmel og «gått i bakken». Det er ingenting som tyder på at inntak av aspartam eller annen kunstig søtning fører til insulinutskillelse (1-3).

Jeg skal ikke forsvare å drikke mengder med lettbrus eller bruke kunstig søtning over en lav sko, det tror jeg ikke er sunt. Alt er farlig i for store mengder. Men, å bytte ut vanlig sukkerbrus til fordel for lettbrus, det finnes ingen tvil.

Det er nå, en gang for alle, slått fast at normale doser med kunstig søtning ikke har noen negative effekter på helsa vår.

Det er forsket ekstremt mye på dette de siste 30 årene, spesielt Aspartam. EFSA (European Food Safety Authority) konkluderer i en rapport basert på alle nye tilgjengelige studier og 30 år forskning at Aspartam er trygt i normale mengder.

Take Home Points

  • Spis nok over tid til å skape et fettforbrenningspotensiale
  • Fokuser på bra kost og styrketrening foran ”straffekardio”
  • Kosttilskudd er kakestrø, ikke kaken
  • Vær litt gæren, ta deg en Cola zero!

 

 

Referanser

  • Raben, et.al. (2011). Increased postprandial glycaemia, insulinemia, and lipidemia after 10 weeks’ sucrose-rich diet compared to an artificially sweetened diet: a randomised controlled trial. Food Nutr Res. 2011; 55: 10.3402/fnr.v55i0.5961.
  • F.Tate, et.al. (2012). Replacing caloric beverages with water or diet beverages for weight loss in adults: main results of the Choose Healthy Options Consciously Everyday (CHOICE) randomized clinical trial. Am J Clin Nutr March 2012
  • 95 no. 3 555-563

S.D.Anton, et.al. (2010). Effects of stevia, aspartame, and sucrose on food intake, satiety, and postprandial glucose and insulin levels. Appetite. 2010 Aug; 55(1): doi: 10.1016/j.appet.2010.03.009

 

Ønsker du et skreddersydd treningsprogram og kostholdsplan? Kontakt oss!

About the Author

Åge Bunde
Åge Bunde er utdannet personlig trener, sykepleier, NLP coach og ernæringsfysiolog. Viktigst er det derimot at han er lidenskapelig opptatt av trening, kosthold og helse.