Er det mulig å bli avhengig av sukker og mat på samme måte som kokain, alkohol og andre stoffer?
Begrepet "matavhengighet" har blitt forsket på siden 1956. Noen mener at det i dag er mye som tyder på at du kan bli avhengig av mat, hvor sukker er den viktigste ingrediensen, mens andre mener det er snakk om en spiseavhengighet.
Det forskerne er enige om er at det kreves mer forskning for å kunne si noe sikkert.
Ligner sukker på kokain?
Det er populært å sammenligne sukker med kokain.
Det fremsettes ofte to argumenter, det ene for og det andre i mot.
- Sukker og kokain aktiverer noen av de samme hjerneområdene og må sees på som like.
- Hadde sukker vært avhengighetsskapende ville man foretrukket å ta det rent, nesten som en shot.
Begge deler blir feil.
Det er ikke nok å aktivere deler av de samme områdene. Sukker gir en langt svakere aktivering. At du aktiverer deler av de samme områdene med trening gjør det heller ikke voldsomt avhengighetsskapende
Det er heller ikke slik at "desto renere, desto bedre". Alkoholavhengige shotter ikke 96 % hjemmebrent.
Dessuten; i den amerikanske diagnosemanualen må 2 av 11 kriterier for rusmiddelavhengighet oppfylles for å gi mild avhengighet. Det er ikke slik at et stoff må oppfylle alle 11.
Måten det inntas på er helt sentralt. Kokain har størst avhengighetspotensial når det røykes. Knasker du koka-planter kan det sammenlignes med rusen du får av kaffe.
Ingen diagnose, men...
Matavhengighet og sukkeravhengighet er i dag ingen diagnose. Det er ikke dermed sagt at det ikke kan være en form for avhengighet.
Som nevnt så kreves det at du må ha minst 2 av totalt 11 kriterier for avhengighet for at det skal defineres som en rusmiddelforstyrrelse.
- Tar stoffet i større mengder eller lenger enn du er ment til.
- Ønsker å kutte ned eller slutte å bruke stoffet, men ikke klarer det.
- Bruker mye tid på å få, bruke eller komme seg fra bruk av stoffet.
- Cravings og oppfordrer til å bruke stoffet.
- Ikke klarer å gjøre det du burde på jobb, hjemme eller på skolen på grunn av stoffbruk.
- Fortsetter å bruke, selv når det forårsaker problemer i forhold.
- Å gi opp viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsaktiviteter på grunn av stoffbruk.
- Bruk av stoffer igjen og igjen, selv når det bringer deg i fare.
- Fortsetter å bruke, selv når du vet at du har et fysisk eller psykisk problem som kan ha blitt forårsaket eller forverret av stoffet.
- Trenger mer av stoffet for å få den effekten du ønsker (toleranse).
- Utvikling av abstinenssymptomer, som kan lindres ved å ta mer av stoffet.
Basert på diagnosekriteriene utviklet professor i psykologi, Ashley Gearhardt en matavhengig-skala som sist ble oppdatert i 2016. Veldig enkelt forklart er stoff byttet ut med "mat". Her svarer du på 35 forskjellige spørsmål og får en score som sier noe om du ikke er avhengig eller graden av avhengighet.
Kunnskap om hvorvidt matavhengighet eksisterer eller ikke vil ha viktige implikasjoner fedme-forskningen og er derfor høyt prioritert.
Matvarer å være obs på
I undersøkelser hvor man spør deltagere med opplevd matavhengighet hva som er de matvarene det er vanskeligst å styre unna, er det sjeldent rene sukkerprodukter, men ultra-prosesserte matvarer med fett, tilsatt sukker og salt i ulike kombinasjoner.
Dette er matvarer som sjokolade, potetgull, kjeks, pizza, hamburger og annen fastfood.
Av ingrediensene ser det ut som at sukker kan være den viktigste ingrediensen for å skape et avhengighetsforhold til fastfood. Men som nevnt, man kan ikke trekke en sikker konklusjon.
Mine tanker om temaet
Jeg tror matavhengighet etter hvert vil bli en diagnose, men ikke sukkeravhengighet. Studier som har undersøkt hvordan ultra-prosessert mat påvirker oss, viser at vi er tilbøyelig til å overspise den. Så det er noe med maten som gjør at vi mister litt av kontrollen på inntaket. Nøyaktig hvorfor vet vi ikke. Vi vet heller ikke nøyaktig hva det er med maten som gjør det - annet enn at det skjer.
Jeg tror at svaret på matavhengighet ligger i ultra-prossesert mat og at sukker ikke kan beskyldes som det enkle svaret på hverken fedmeepidemien eller hvordan vi kan bevege oss framover. Ser vi eksempelvis på nordmenns sukkerinntak, har det gått kraftig ned, men andelen med fedme har likevel fortsatt oppover.
